Vi fikk i oppgave å lage en kortfilm med typiske sjangertrekk på rundt 3-5 minutter. Vi kunne selv velge hvilken sjanger det skulle være og hva den skulle handle om, men stikkordet skulle være «hemmeligheten». Gruppa vår ble enige om at vi skulle lage en skrekkfilm. Den første ideen fikk vi ikke lov å bruke ettersom lærerne mente det var en oppbrukt ide. Derfor måtte vi komme opp med e ny ide. Min rolle i filmprosjektet var for det meste bak kamera. I forarbeidet jobbet jeg mye med å skrive manus og finne rekkefølge i storyboardet. Når filmingen begynte var det jeg som sto bak kameraet og filmet de ulike klippene.
Plan 1:
Vi tenkte å lage en film om 3 venner som skulle ut til et forlatt hus for å prøve ut et spill som kalles Ouija Board. Etterhvert som de spilte kom det til å skje overnaturlige ting, og ting som kom til å følge med dem hjem utover kvelden. Hovedpersonen i filmen skulle være personen som ble mest utsatt for disse hendelsene og det kom til å ende på en dramatisk måte.
Plan 2:
Filmen skulle handle om en vennegjeng som hadde bestemt seg for å overnatte på en forlatt skole. Gjennom hele filmen var det flere frampek som hintet til at den ene personen i vennegjengen holdt skjult noe som kom til å ha store konsekvenser for de andre. Etter at de våknet i løpet av natta og innså at en av personene var blitt drept skjedde det uventet ting. I løpet av filmen skulle det skje et uventet mord og avsløringen av mordere skulle være en plot twist.
Vi opplevde mange utfordringer med dette prosjektet, og ting som vi ikke kunne gjøre noe med. Vi hadde fokusert mye på å inkludere alle i arbeidet rundt filmen, både de som var på skolen og når folk var hjemme. Alle hadde ulike roller og alle fikk jobbe med noe. June tok ansvar for å tegne storyboard mens jeg, Julie og John jobbet med manus. Etter hvert fikk John ansvar for utstyret vi skulle ha med oss. Jo nærmere tidsfristen vi kom jo flere utfordringer fikk vi. June måtte dessverre trekke seg ut av prosjektet og vi fikk da mer arbeid fordelt på mindre folk. Dagen vi skulle filme var kanskje den mest utfordrende ettersom vi i siste liten måtte finne en som kunne være skuespiller i stedet for June. Heldigvis klarte vi å skaffe alle folkene vi trengte og resten av filmingen gikk veldig bra. Hovedproblemet kom da vi var ferdig å filme og vi skulle overføre klippene fra minnekortet over til pc-en. Minnekortet var tomt og vi fant ikke klippene noen plass. Heldigvis hadde vi filmet et par klipp med mobilen så vi hadde «beviser» for at vi hadde gjort det vi skulle.
2 uker før fristen måtte vi igjen komme å noe helt nytt. Anne Marie var veldig forståelsesfull overfor hva som hadde skjedd og hjalp oss med hva vi skulle gjøre. Hun kom med ideen om at vi kunne lage en musikkvideo til en rap som skulle handle om utfordringene med prosjektet. Det ble to intense uker hvor vi jobbet med rap. Jeg og Julie tok ansvar for å lage musikkvideoen og det som trengte å gjøres rundt det (finne utstyr, lage storyboard, lyd, lys). John skrev rappen og var den som skulle rappe i musikkvideoen.
Kommunikasjon
Avsenderen er den som skal formidle budskapet, og i filmen vår er det John, rapperen som er avsenderen. Budskapet er at selv om ting ikke går som det skal så må vi ikke gi opp. Livet går videre og vi må gjøre det beste vi kan ut av det. Budskapet vårt er rettet mot andre unge som kanskje kan havne i samme situasjon en gang. Målgruppen filme er rettet mot er ungdommer. Dette viser vi ved å bruke ungdommer som skuespillere, at sjangeren er rap, noe som passer for ungdom og at folk kan kjenne seg igjen i teksten.
Ideen bak teksten og videoen var å lage noe som folk kunne kjenne seg igjen i og le av. Vi ville at budskapet skulle komme frem på en morsom måte slik at folk kunne se at selv om ting ikke går helt som det skal så går livet videre og vi kan heller le av det.
Noe som kan lage støy i filmen vår, slik at mottakeren ikke forstår budskapet er at teksten kanskje ikke kommer tydelig frem. Dersom mottakeren ikke kjenner til forhistorien blir det kanskje vanskeligere å forstå hva som skjer.
Bakgrunnsmusikken vi valgte å bruke er en sang som heter «womp womp» av Valee. Vi valgte denne sangen fordi den hadde en melodi og takt som passet til måten John tenkte å rappe på. Ved å bruke en fengende melodi i musikkvideoen hjelper også dette å bygge opp under målgruppa.
Oppbygning
Filmen er ikke bygd opp etter dramaturgimodellen som er vanlig å bruke i filmer ettersom vi lagde en musikkvideo. Men vi har likevel fulgt noen av de samme stegene.
Filmer starter med et anslag hvor vi først ser John i lydstudioet før vi går over til å vise noen bilder vi tok under innspilling av skrekkfilmen vi i hovedsak skulle lage. Samtidig som disse bildene vises ser vi tittelen på sangen «Et uheldig filmprosjekt». Tittelen passer til bildene og anslaget blir interessant. Mottakeren blir nysgjerrig på å se videre for å finne ut hva som har skjedd.
Etter anslaget begynner presentasjonen av hva som skjedde med prosjektet vårt. I filmen varieres det mellom klipp hvor vi ser John synge i lydstudio og klipp hvor vi har filmet scener som passer til det som blir nevnt i teksten. Ved å variere mellom klippene i stedet for å kun filme John i studio bygget dette opp spenningen i dramaturgien. Vi valgte også å ta med noen innklipp som viser scener fra skrekkfilmen. Dette er både bilder som kommer inn med en «pop up» effekt og noen videoklipp litt senere. Bildene valgte vi å legge inn i det klippet hvor John synger «hadde engangslinser hvor hun ikke kunne se». Vi mente at dette var med på å vise et bilde av forarbeidet vi gjorde til skrekkfilmen. Videoklippene vi tok med viser tydelig frustrasjon og dette var egentlig scener som skulle være med i skrekkfilmen.
Filme avsluttes med et klipp hvor vi ser John gå vekk fra kamera før det til slutt fades ut til svart og rulleteksten kommer. I rulleteksten valgte vi å ta med det vi mente var de viktigste rollene under prosjektet. Vi ville nevnte sjefsredaktøren, fordi vi var så heldige å fikk lov å filme på Lillesund skole. Musikk var også viktig pga. rettigheter. Standard ting som regi, filming, manus og skuespillere synes vi er viktig å ta med. Til slutt tok vi «takk til», for å nevne andre som hjalp oss med filming og som statister.
Vi har valgt å filme i forskjellige perspektiv og utsnitt gjennom hele videoen. Dette varierte ut i fra hvilke klipp det var og hvilke locations vi var på. I studio ville vi filme John i et halvnært utsnitt. Dette valgte vi for å få med så mye vi følte vi trengte i bildet, men for å samtidig ikke få med for mye luft og rot. Vi ville se John som sang, litt mikrofoner og pc-en.
I en scene senere hvor John står ute foran skolen og synger valgte vi et nært utsnitt. Dette var for å fokusere på at han sang og ikke alt annet som skjedde rundt.
De fleste innklippene filmet vi i et halvnært utsnitt. Dette syntes vi var det utsnittet som passet best og son var mest naturlig. Vi har også et klipp som er filmet ute i et total bildeutsnitt. Dette var igjen det som føltes mest naturlig til det klippet. I klippet ser vi Julie, John og Ida som løper og vi ville bevisst vise hele personen og litt av området rundt. Ved å bruke et total bildeutsnitt kan mottakeren se mer av hva som skjer og hvordan stemningen er.
Vi ønsket å ha et klipp i et annet perspektiv enn det helt vanlige som vi har brukt på alle andre. Her valgte vi froskeperspektiv og et total bildeutsnitt. Vi valgte å kun filme bena til John i det han gikk ned trappene for å vise ting fra forskjellige utsnitt, dette var også med på å skape en ironisk trist stemning som passer til det som skjedde med oppgaven vår, til tross for at filmen/sangen har en mest morsom stemning over seg.
Det tekniske var nok ikke det beste, men det var så bra vi klarte å få det til på så kort tid. Noen av klippene har et veldig gult lys, men dette redigerte vi på. På alle innklippene brukte vi naturliglys og på klippet fra studio har vi brukt studiolys. Det var studiolysene som gjorde klippene gule, men ved å justere på hvitbalansen og temperatur i Premiere klarte vi å fikse det. Lyden ble spilt inn med en lydopptaker i lydstudioet. Når John spilte inn rappen var det ingen andre i rommet slik at vi kunne unngå støy og forstyrrelser. Entusiasmen til John i klippene fra lydstudioet var ikke den beste, dette var fordi han var forkjølt, syk og trøtt.
Jeg er veldig fornøyd med at vi klarte å gjennomføre filmprosjektet til tross for alle utfordringer vi møtte på veien. Jeg er også veldig fornøyd med at vi som gruppe klarte å samarbeide godt gjennom hele prosessen og at ingen ga opp. Til neste gang ville jeg kanskje ha sjekket underveis i filmingen om klippene var på minnekortet. Det var en utfordring som ingen av oss på gruppa hadde opplevd før og vi skjønte ikke hvordan det kunne ha skjedd.
Det som fremmer kommunikasjonen er nok det personlige. Vi synger om vår opplevelse og hvordan vi har følt oss gjennom denne perioden. Vi viser også dette ved å bruke ulike innklipp. Det som hemmer kommunikasjonen er nok lyden på selve rappen. Noen plasser kan det bli litt utydelig hva som blir sagt.
Gjennom dette prosjektet lærte vi alle en god del ting. Noe av det viktigste jeg har lært er at selv om det oppstår problemer så er det viktig å ikke gi opp, men heller prøve videre og gjøre det beste ut av det. Jeg har også lært mye nytt om hvordan redigere på hvitbalansen, farger og temperatur i klippene inne i Premiere. Jeg fikk også lære hvordan man kan legge lydfiler inn i Audition for å redigere dem der. Dette brukte vi for å fjerne støy fra mikrofonen.
Helene Fosen 